Frikransen.com

DFAR ble en et skikkelig arbeidsrace - egentlig passer jo det bra for både Håkon og meg! Men jeg var nok litt spent på om kroppen ville tåle dette helgen etter Norseman som også ble en kraftpørve i år.

Prolog: Konkuranssen begynte med fartsfylt og artig terrengsykling. Det var bare å henge på så godt en kunne og ikke tenke på hva som fantes av hull å kjøre forhjulet ned i i de enorme dammene på anleggsveiene. Vi hang godt med på terrengsyklingen og det ble en god start. Ikke like lett å følge merkingen hele veien, men det skyldes vel at en ikke hever blikket : - ) Vi raste forbi krysset med 4-5 lag hakk i hæl. Håkon hadde tenkt å lure unna noen lag, men kommentaren "jeg har pungtert" var nok ikke godt nok drillet og han sa heller "Gry... stopp, vi har kjørt feil". Og plutselig var vi bak 4-5 lag, men rett bak da. Etter sykkel var det over på inlines. Vi valgte å gå uten staver da vi antok det var relativt flatt. Vi skiftet raskt og min jobb var bare å komme meg opp i ryggen på Håkon og ta tak i sekken hans. Det gikk fort unna med Håkon som lokomotiv. Av med inlines og på med løpesko... ut i tjernet for 150 m svømming og noen km inn til veksling.

1. etappe: orientering inkl. taumoment. Vi la hastig og lystig ut på etappe 1. Jeg hadde fått det for meg at taumomentet var på post en og stresset litt med tanke på kø på posten.... Hverken Håkon eller jeg er de raskete til å løpe og syntes vi holdt et imponerende høyt tempo hele etappen samtidig som orienteringen gikk bra. Taumomentet lå i en gammel bunkers på militærområdet og det var spent et tau mellom to bygninger der en på laget, Håkon, måtte fire seg over i god militær stil. Håkon var rask og pyntet bena med to svære brannsår.. au au. Fra taumomentet og inn til veksling fulgte vi mer eller mindre landeveien da stiene og veien i terrenget var tunge å løpe pga. veldig bløtt føre. Vi jobbet godt på etappen, men tapte nok en del tid pga. surr med lyktene. Det viser seg at det ikke bare er oss som syntes det er vanskelig å følge merking....Halti så lett forvirret ut og spurte "Har dere kontroll?" når de jaktet etter merkebånd på vei til CP 1-1. Men etter at de fikk teften av dem igjen - vips så var de vekk!

2. etappe: Inlines, orientering på 1:50.00 og elvevading. Vi gledet oss til inlines etappen og som forventet gikk den veldig bra. Håkon er solid på inlines og vi brukte strikk stort sett hele tiden. På flatene ligger jeg "på hjul" og det er ikke noe som er gøyere! Partiene med grus gikk også greitt til tross for et reperasjonsstopp på en 10 minutt for å fikse et hjul som kilte seg fast. Grusen var jo våt og tung så vi innser vel at det hadde lønnet seg å ta på joggesko - etterpåklokskap! Vi kom greitt inn til elvevadingen og kom oss opp elven som gikk stri men heldigvis var ganske varm. Kun to mindre dukkerter på meg - bra jeg hadde lagt batteriet i topplokket på sekken. Håkon mistet en pigg på staven, men heldigvis har vi lært oss trikset med å lime på en ekstra pigg på staven. Det var også kjekt å treffe igjen de alltid like blide Fille Rye på etappen! Vannstanden var høy så i partiet under broen var jeg glad jeg er 1.76 høy. Vi kom oss videre mot alpinbakken og gjorde her konkurransens generaltabbe. Hvorfor vi ikke fulgte skiltene mot P- alpinanlegg, men begynte å gå oppover i byggefeltet skjønner jeg ikke nå. Det hele ende med at vi vaste rundt i tett skog og måtte til slutt innse at det bare var å gå ned igjen og følge skiltene. Da fant vi posten lett og kom oss videre mot toppen av anlegget. Vi var nå tre lag som kjørte sammen og det er motiverende. Vi fikk også god hjelp av hverandre når jakten på post CP 3-10 tok til. Det så enkelt ut på kartet, men i regn, tåke og nattemørke ble det laaange timer før vi fant posten etter å ha vært innom de fleste toppene og sætrene i området. Fille Rye Erik og Håkon jobbet godt med å finne ut av hvor vi var, og gleden var stor når vi endelig fant posten fra helvete!! Da var det bare å komme seg ned igjen til veien og få på inlines. Det tok jammen litt tid det for det er ikke noe som er verre enn å løpe nedoverbakke med stive lårmuskler. Hverken vi eller Fille gutta er små og lette og det tar på beina og bremse noe mer enn 60 kg! Inlines inn til veksling gikk fort - så fort at vi ikke klarte stoppe for en fe-rist og passerte TA med noen km. Det gikk utrolig nok helt fint å kjøre inlines over en fe-rist i strikk etter Håkon. Men må innrømme jeg er glad jeg ikke skjønte hva som hadde skjedd før etter at vi hadde passert!

3. etappe: kanoetappe som gikk ut for alle og vi fikk kjøre bil til TA3. Arrangørene skjønte nok allerede her at estimerte etappetider skulle holde hardt selv for de raskeste. Magnus hadde tydeligvis lest roadbook godt for vi har nest best til her : - )

4. etappe: sykling og løping til Skrekampen. Krevende sykkeletappe med mange høydemeter. Ut på etappen brukte vi litt tid på å komme i gang, men etter noen km løsnet det og farten økte. Håkon lå forann å dro på asfalten slik at jeg fikk hvilt nok til å ha krefter noktil å holde følge med han i de bratte motbakkene. Håkon orienterte imponerende bra på denne etappen og fra siste post gjorde vi også et strategisk klokt valg å sykle en god bit lengre for å unngå en del av de tekniske partiene som var svært tidkrevende å sykle/trille. Vi taper jo tid i forhold til de beste lagene, men godt mindre en time på Reto og Bård og det er vi veldig fornøyde med tatt i betraktning at etappen var over 6 timer for oss.Turen opp til Skrekampen ble en kjærkomment avbrekk og når vi var på toppen fikk vi til og med litt utsikt : - ) Til tross for at vi på denne etappen er godt slitne jobber vi bra begge to - det er motiverende å konkurere når laget klarer å ta de utfordringene som kommer uten at det blir klaging og passivitet.

5. etappe: taumoment, orientering og padling. Strakta vegen til CP 5-1 og et flott taumoment. Det ble innledet med australsk rappell som jeg ikke hadde prøvd før. Trygt og godt å ha en autoritær miltærmann til å instruere - ikke noe snikk snakk der : - ) Andre delen var en flott flying fox på en ca. 50-100 meter. Videre bar det en del km langs en grusvei før vi fulgte en sti til toppen og CP 5-2. Ruta ned til kanoene ble krevende for meg. Beina ville virkelig ikke gå nedoverbakke og at vi gikk i et hogstfelt gjorde det ikke bedre. Når vi endelig var nede på flat mark hektet Håkon meg i strikke og dro en halv sovende Gry til kanoen. Vi kom oss avgårde, men farten var ikke i nærheten av det vi vet vi kan da vi nok begge her skjønte at dette ble siste etappen for oss. Surra litt med å finne posten da kartet var litt diffust å lese da det av av en eller annen merkelig grunn var blitt litt bløte og krøllete. Vi ble derfor ekstra glad når vi så Tommy sitte på et nes ved TA5 og heie oss inn de siste meterne. Kl. var da rett før seks og vi bare hoppet i bilen og kjørte til TA6 og Haraldvangen. Det ble MÅL for oss !!

Det er selvfølgelig skuffende å ikke få fullføre løypa, men etter 22 timer var vi egentlig godt fornøyde. De 4 første lagene var ut på tømmerstokkbæring, en sykkeletappe og en kort o-løype i tillegg. Det andre mixlaget kjørte imponerende og vi hadde nok vært nesten 5 timer bak dem om vi fikk fullføre. Dette ble en skikkelig multisportkonkuransse på alle måter. Lange krevende etapper og tøffe cut off tider. Vi er glade vi holdt motet oppe selv om vi skjønte at cut off-tiden ville ryke. Vi kjørte det vi hadde i iallefall 21 av 22 timer.

DFAR har klart å skape en krevende konkurranse som virkelig utfordrer lagene som stiller opp - uansett bakgrunn.Vi ønsker også å takk alt mannskapet som er ute i løypa. Dere er sjeldent blide for å stå langt ute i skogen midt på natten i regnet! Vi stiller igjen til neste år - da uten Norseman i beina, og med enda mer erfaring etter årets konkuransse.

Vi må også takk Peder, Magnus og Tommy for support. Vi var nok det enste laget som hadde 3 support, men kun en av gangen. Magnus gjorde en glimrende jobb igjennom hele natten. Rolig, full kontroll og like blid hele tiden. Tusen takk Magnus.

Depp forrest nett side

Live blogg

Merrel challenge 18 aug