<< - utstyr - medlemsinformasjon - Sykkelturer -
Språk English - Engelsk
Språk Norsk - Norwegian
helvetet i nord - respekten stiger
Paris - Roubaix Cyclo
Noen frikransere ser etter de største utfordringene på sykkel - Oddvar og Njål fant en av dem sist helg.

vi startet rett utenfor Paris kl 04:30 og kom til mål i Roubaix nesten 10 timer senere. Til mål på velodromen. Inne på velodromen, støttet av et brølende publikum (ihvertfall opplevdes det sånn).

Paris - Roubaix er omtalt som Helvetet i Nord blant syklister verden over, og vi gikk til dette med ærefrykt, frykt, vanlig oppstemthet og ikke minst tanker omkring forberedelsenes (manglende) mengde og kvalitet. I tillegg var det utstyrstilpasningene, hadde vi solide nok hjul? Ville den doble styretapen gi nok demping? Ville dekkene holde? Ville skruene sitte hele veien på hele sykkelen? Ville buksepolstringen være tilstrekkelig? Hva med hanskene?

Vårt opplegg var som følger: Bil fra B&B til Roubaix kl 22:30, buss fra Roubaix kl 02:00, start kl 04:30 (med lys på sykkelen), målgang en gang i løpet av ettermiddagen, bil tilbake til B&B. Og ja, det funket. Kanskje var vi heldigere enn de fleste, men i vår gruppe på seks hadde vi kun 2 punkteringer! (en av oss startet endog uten ekstra slange)

De første 10 milene gikk i bølgende fransk landbruksland, det er ikke riktig at dette rittet er helt flatt - det samlet seg opp drøye 1000 høydemeter i løpet av de 26 milene. Veiene var veldig gode, trafikken liten, bare en og annen spanjol lagde utfordringer for oss, der de slang sykkelen til side hver gang de så et kumlokk eller annen "hindring" i veibanen, vi tenkte litt på hvordan de ville takle de kommende "pavèer". 

Så traff vi virkeligheten med et smell - den første strekningen med "brolegging" gikk unna i 30 km/t på pur vilje og glede, deretter dalte entusiasmen proporsjonalt med muskelverk, hodepine, og ikke minst regnværet som høljet ned over oss rett før vi skulle inn i Arembergskogen. Ikke rart noen begynte å diskutere løsninger for alternative reisemåter til Roubaix; taxi, tog, bare en bar... eller rett og slett sykle videre. Vi valgte alle det siste. Og ble kanskje reddet av stien som gikk ved siden av Arembergpavèene, uten den ville vi kanskje fortsatt vært igjen i Frankrike? På ett eller annet nordfransk sykehus. For jaggu var det glatt og vått og sølete. Ikke uten en viss stolthet så vi nedover oss selv og våre sykler, vi lignet da ikke så lite på bilder av Eddy Merckx eller Johan Museeuw eller andre av heltene? Innbakt i søle som vi var.

50km med pavèer er langt. Mye lengre enn vi trodde på forhånd. Og at vi skulle få verk i andre muskelgrupper enn vanlig etter en lang sykkeltur, det visste vi jo. Men SÅ vondt... akk.

Velodromen i Roubaix er himmelen - betongen er som fløyel og dusjene hadde faktisk varmt vann - artikkelforfatteren skiftet i J. Fischer sin bås, den aller første vinneren av dette rittet, i 1896. 

Og i 2012 er vi tilbake, for å måle oss selv mot helvete. Og kanskje for å lure direktøren derfra nok en gang.

Under ses beviset for vår gjennomføring, ingen har gjennomført uten å ha fått stemplet sitt "carte de route".

Og mens vi venter på 2012 (rittet arrangeres bare hvert annet år) forbereder vi oss til Flandern Rundt første søndagen i april 2011.